Hva er det med LYN..?
Jeg vet ikke hvordan du har det, men humøret mitt i fotballsesongen svinger i takt med resultatene til LYN.
Det er ikke slik at jeg synker ned i en dyp depresjon efter et tap, eller et sent utligningsmål for motstanderne, men dagen blir litt gråere og sinnets munterhet får seg en liten bulk.
Når LYN vinner øker serotoninivået og ryggen blir litt rakere og skrittlengden lengre (vel...).
Her forleden tapte vi borte mot Odd. Et, i følge flere tribuneeksperter og jeg, feil idømt straffespark, endret kampen og bidro til et knepent bortetap.
I dag, noen dager senere, kjenner jeg fremdeles på dette tapet. Det er, som en begynnende kvise inne i nesen eller en liten sten i skoen, en stadig påminnelse om fotballens uransakelige veier.
Det er jo ikke sånn når en nordmann (hvis han ikke går for LYN) vinner et skirenn.
Da er gleden der og da. Litt som en billig vin uten hale og dybde.
Når våre gutter vinner en kamp så er gleden som et stort drops.
Jeg kan suge på det (hvis det er lov å si) i timer og dager efterpå og gjenskape pasningskombinasjoner, et nøye innøvd frispark eller en genial igangsettelse fra keeper. Jeg kan åpne en jubelbrus (ananas eller pære) og gjenskape den kollektive stemningen fra tribunen og i et møte plutselig trekke på smilebåndet.
Og dette bare på grunn av en fotballkamp.
Hvor mange ganger opp gjennom årene har jeg ikke gått fra diverse baner (særlig Ullevaal) efter forsmedelige og helt sikkert urettferdige tap og tenkt: "Neste gang. NESTE gang - da er det vår tur".
De siste fenomenale sesongene har det heldigvis ikke vært slik og derfor virker nå hvert knepne tap like overraskende som han som spenner bein på deg idet du kommer ut i skolegården, eller når Teslaen foran deg bruker blinklys.
Og jeg liker det. Jeg liker å bli minnet på at ingen ting vokser inn i himmelen. Selv ikke LYN. Med de fine draktene.
Vi skal ikke falle for fristelsen å gå med testiklene på trillebår
For vi har godt av en realitetssjekk en gang i blant - så lenge det bare er én gang i blant. Vi skal nemlig ikke la oss forlede til å tro at LYN er noe annet enn en fotballklubb og ikke en gudsbenådet tropp med ufeilbarlige overmennesker.
Jeg tror ikke på noen som helst måte at LYN er er anderledes, eller bedre enn andre klubber, men for meg er altså LYN best. I motsetning til noen fans av andre klubber tror jeg heller ikke at LYN er noe annet enn en fotballklubb. Min klubb, absolutt, men ingen religion, kult, elevert forsamling av superhelter eller bedre enn alle andre. Jeg er bare veldig glad og takknemlig for at det ble LYN for min familie og meg. Det samholdet vi opplever i klubben nå skal vi ta vare på og gi næring så vi får en enda større familie av tilhengere - og et tilsig av nye Bastionenmedlemmer. Derfor er vår jobb å stille på stadion, hvor nå den måtte være denne uken og gi det vi har på tribunen, men gutta gjør så godt de kan på banen. Sees på kamp!
LYN - innimellom er vi slettes ikke verst!
