Martin om sitt nye liv: – Vært veldig lærerikt

I et knapt halvår har Lyn-gutten Martin Bakken bodd og levd som en ekte college-student på «dorm» i USA. Nå tenkte vi at tiden var inne for å høre hvordan den første tiden har vært. Her kan du lese om hva Martin tenkte rett før han reiste over dammen.  

Torsdag ettermiddag slo vi på tråden til USA. Da var det nettopp blitt morgen i Dayton, Ohio. På andre siden av telefonrøret satt en ung mann som var veldig klar for hjemreise og juleferie.

I dag, lørdag, går turen hjem til Oslo og tre uker fri. Det blir første gang Martin får møte familie og venner siden i sommer.

– Jeg gleder meg greit til det, altså. Akkurat nå er det «all time-high» når det gjelder hjemlengsel. Jeg er rimelig klar for å dra hjem og få en liten pause nå, sier Martin.

Han innrømmer at å tilpasse seg et nytt land, med alt det innebærer, til tider har vært utfordrende. Innimellom har tankene om at det hadde vært litt godt å være hjemme kvernet rundt i hodet.  

– Første tiden var en tid med mye læring. Det var en helt ny kultur, et nytt språk, et nytt sted å bo og nye vaner. Men jeg føler at jeg har vokst på det – det har vært veldig kult og veldig lærerikt.

– Hvordan var førsteinntrykket?

– Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble ikke overrasket over noe i utgangspunktet. Jeg var fornøyd med hvordan jeg kom inn i gruppa, med lagkameratene og generelt med hvordan jeg fikk uttrykt meg her.

Noen hakk opp på fasilitetene  

Sportslig har det også gått litt opp og ned.

– Jeg har kanskje ikke spilt så mye som jeg har ønsket, men det har gått helt «ok».

Han forteller at treningsfilosofien i USA er helt annerledes enn hva den er hjemme i Norge.

– De verdsetter den fysiske delen av spillet veldig her, som kanskje ikke er min sterkeste side. Men jeg velger å se på det som en måte å utvikle ferdighetene mine på. Jeg får trent skikkelig godt på det jeg ikke behersker så godt.

Og det står i hvert fall ikke på treningsfasilitetene i hans nye klubb.

– Med tanke på å utvikle det fysiske, er det ikke noe bedre sted for meg å være. Jeg tror jeg har ekstremt bruk for en periode med mye fysisk trening i den perioden av livet jeg er inne i nå. Det er utrolig bra fasiliteter her.

– Det er litt bedre enn på Kringsjå, altså?

– Det er hakket bedre enn på Kringsjå, ler han.

Dette har overrasket han mest

– Hvordan vil du beskrive nivået og den taktiske delen av spillet i USA?  

– Det er noe helt annet. Her er spillere med helt vanvittige ferdigheter som er på et høyt nivå, men det finnes nesten ikke noe taktisk system. Det er ikke noe profesjonalitet med tanke på laget, det er mer fokus på enkeltspilleres egenskaper.

Han utdyper:

– De setter oss i en formasjon, men bortsett fra det er det ganske fritt. Det er ikke noe taktikk som overstyrer enkeltspilleres egenskaper.

Kommunikasjonen mellom trener og spillere er også helt annerledes. Han beskriver dette forholdet som et tydelig hierarki, hvor treneren skal respekteres uansett hva, uten å stille spørsmål.  

– Det er den største forskjellen vil jeg si, sammen med mangelen på «smartness» og intelligens i spillet. Der sliter både enkeltspillere og trenere.

Det kan kanskje skyldes mangelen på kommunikasjon mellom nettopp spillerne og trenerne.

– Det er ikke mye kommunikasjon frem og tilbake mellom enkeltspillere og trenerne. Om du vil prate med treneren, må du ta kontakt først.

Martin forteller at han ennå ikke har hatt en én-til-én samtale med treneren.

– Jeg er overrasket over at det er sånn, og skjønner ikke helt hvordan det har blitt konkludert med at det er den beste måten å gjøre det på. Jeg er ikke så fan av det. Men vi må bare håndtere det, og samtidig prøve å imponere nok, erkjenner han.

Han sammenligner trener/spiller-relasjonen med hvordan det er hjemme i Lyn:

– Hjemme er Jan Halvor og Glenn veldig gode på å ta vare på hver enkelt spiller. I Lyn var det også veldig fokus på det taktiske – alle visste hva man skulle gjøre hele tiden.

Savner Bastionen på tribunen

Ellers trives han godt i sin nye klubb.

– Det er en bra gjeng. Det er ganske likt som hjemme – det er fotballgutta og de med like interesser jeg henger mest med her også.

På laget er det også mulig å prate norsk av og til.

– Vi er tre nordmenn på laget nå. Det er digg å prate norsk innimellom.

Mangel på taktiske system til tross, så har det gått veldig bra resultatmessig.

– Vi slet litt i starten, men vi endte opp med å vinne sluttspillet i vår divisjon. Den har ikke skolen vår vunnet siden 2015, så det var ganske stort.

Det skjedde under helt andre rammer enn det Martin har vært bortskjemt med hjemme i Lyn, med Bastionen på tribunen.

– Det er ikke mye å skryte av her, altså. Det har kanskje vært 200 tilskuere i snitt på kampene. Det er ingen hardcore-fans.

Savnet av Bastionen på tribunen når han spiller kamper er ekstremt sterkt.

– Man merker det ikke før man står der uten dem. Det kan ikke beskrives hvor mye energi den gjengen bidrar med i løpet av en kamp. Det er viktig å stikke fingeren i jorda å innse at det ikke er normalt det de driver med, i hvert fall i de divisjonene vi har spilt i. Jeg tenker ofte på at jeg har vært utrolig heldig som har fått opplevd det, sier han reflekterende, før han legger til:

– Jeg kommer forhåpentligvis tilbake en dag og får oppleve det igjen.

Ekstremt imponert over gamle lagkamerater

– Det har vært helt rått, svarer han kontant på spørsmål om hva han synes om det vi har prestert denne sesongen.

– Jeg husker vi var på den «streaken» i sommer da vi vant så mange kamper på rad. Jeg fikk følelsen av det aldri kom til å stoppe, og den følelsen tror jeg at alle som har fulgt Lyn har hatt.

Han trekker frem den sterke mentaliteten laget har vist.

– Vi har hatt noen uheldige resultater underveis, men selvtilliten til å snu det har alltid vært der.

De siste kampene, spesielt Fram-kampen og ikke minst Hødd-kampene har gjort mest inntrykk.

– Det var en enorm selvtillit, og en slags følelse av at man alltid kan vinne. Laget og trenerne skal ha en enorm hyllest for det. Jeg vet hvilken kultur det er i garderoben der. Det er ordentlig fett.

– Hva har imponert deg mest?

– Det er den «overall»-følelsen av at man alltid kan vinne – enten man slapp inn mål tidlig, lå under, eller pushet for en scoring. Jeg husker kampen mot Arendal hvor Elvevold satt den på overtid. Det var en enorm fighting-spirit som aldri tok slutt – en vilje til å gå på igjen, igjen og igjen.

– Hvilken enkeltspiller har imponert deg mest?

– Anders Bjørntvedt Olsen. Han har tatt steg i år, vært veldig god og scoret masse mål.

– Hvilken enkeltkamp har imponert deg mest?

– Hødd på Nadderud. Alle gutta var «on fire», og rammen som Bastionen lagde var helt syk. Det så ut som den kampen som var morsomt å spille denne sesongen – spillet fløyt og rammen rundt – det var bare helt sinnsykt fett.

Spent på neste sesong

– Hvordan tror du vi kommer til å klare oss i OBOS-ligaen?

– Oi, det er vanskelig. Målet blir nok det samme – å være konkurransedyktige, vise seg frem positivt og prøve å slå alle.

Det er spesielt et oppgjør han gleder seg ekstra til.

– Jeg tviler på at jeg var den eneste Lyn-supporteren som jublet sist søndag, sier han med et glimt i øye.

Han angrer ikke på valget han har tatt, selv om suksessen hjemme hadde vært fristende å være en del av. Han innrømmer imidlertid at han innimellom tenker at det hadde vært deilig å være hjemme, og utelukker heller ikke en mulig retur i fremtiden.

– Jeg vil ikke si at jeg angrer. Det hadde selvfølgelig vært kult å være med på eventyret og å ta en større del i det, men jeg synes valget jeg har tatt har vært bra for fotballen og slik jeg vil at livet skal være nå.

Martin har nå unnagjort første semester, og et halvt av i alt fire år av studiet i USA.

Vi håper du får det fint hjemme på juleferie, Martin, også regner vi med at vi ser deg på Bislett til sommeren.