Lyn G2010 – bronse i Dana Cup 2023

G2010-laget har vel ikke levert helt opp til egne forventninger i seriespillet i år i 9-er fotball og møtte derfor opp på Nord-Jylland med moderate forventninger. På naturgress og 11-er fotball skulle det derimot vise seg at mannskapet slo ut i full blomst.

Laget ble trukket inn i en særdeles vanskelig og jevnspilt gruppe med høy kvalitet; med La Academia FC (fra Guatemala, som spilte seg til kvartfinalen i Dana Cup i år, semifinale i fjor) og Vidar, som vant førstedivisjon i Rogaland med ni av ni mulige seire i år, og som endte opp med å vinne B-sluttspillet i Dana Cup i 2023. Siste lag i gruppa var Haslum IL 2.

Etter en veldig god innledning med 13-0 over Haslum IL 2 i første kamp sto første ordentlig nøtt på programmet noen timer senere; La Academia FC. Vi visste at laget fra Guatemala hadde raske og sterke offensive spillere, var veldig kompakte i forsvar, men at det heller ikke var uslåelig. Dessverre fikk Lyn et kontringsmål imot på slutten av første omgang, og på tross av mange gode sjanser i løpet av kampen klarte ikke våre gutter å kjempe inn en utligning, men fikk heller et nytt kontringsmål imot helt på slutten, og det ebbet ut 0-2.

Dermed var bare seier godt nok i den siste gruppespillkampen mot Vidar for å gå videre i A-sluttspillet. Etter en god natts søvn var det tydelig at våre gutter var særdeles påskrudd onsdag morgen. Alle var «peppa» på oppvarmingen, og det gikk bare fem minutter av første omgang før ballen ble satt i mål etter at et flott angrep ble avsluttet med et presist skudd stang-inn bak en utrusende keeper. Lyn fortsatte å produsere store sjanser, men flere mål ble det ikke. Vidar presset litt mot slutten, men kom ikke til de store mulighetene, og hadde ikke mer enn en håndfull avslutninger mot mål i løpet av kampen. Dermed endte det 1-0 og avansement etter seks poeng og gruppeseier, på bedre målforskjell enn Vidar og La Academia. Den gode innledningskampen mot Haslum viste seg derfor å være helt avgjørende! På sidelinja konkluderer vi også at førsteomgangen mot Vider var (hittil) soleklart årsbeste, og at opplevelsen av å ha vippet denne kampen til egen favør var utrolig viktig for laget.

I 16-delsfinalen er motstander dansk-engelske Greenwich Peninsula FC. Vårt utskremte speiderteam hadde sett laget i deres siste gruppespillkamp, og mente at dette laget «absolutt skulle være mulig å slå». På Nord-Jyllands minste og mest humpete gressbane tok det litt tid før G2010-laget fikk etablert spillet sitt, men to nydelige scoringer på corner (#1: hardt innlegg etterfulgt av en kontant heading; #2: kort variant, to finter langs dødlinja før ballen ble blåst opp i nettaket) gjorde at vi hadde kontroll til pause. Vi puttet tre til i andre omgang, og kan se frem til 8-delsfinalen med 5-0 i bagasjen.

Neste motstander var bergenslaget Smørås. Også dette vestlandslaget hadde kommet til Dana Cup med store ambisjoner etter en gode prestasjoner i hjemlig serie; laget hadde vunnet sin førstedivisjon med åtte seire og én uavgjort på ni kamper. Bergenserne hadde særdeles mye fysikk i laget, men Lyn hadde også møtt opp til kampen for å vinne. Det sto 0-0 til pause etter en jevnspilt første omgang, men så tok Lyn ledelsen etter nok en nydelig scoring; vår ving kom seg fri på venstre kant, slo et hardt og presist innlegg inn foran mål der vår motsatte kantspiller hadde tatt turen inn og hamret ballen i kassa på hel volley! Det var fortsatt lenge igjen av omgangen, og Smørås hadde ikke tenkt til å gi seg. På tampen av kampen går av en deres spillere ned i 16-meteren og dommeren peker (korrekt) på straffemerket. Straffen settes i mål, og vi i foreldregruppa får oss en skikkelig nedtur. Heldigvis er våre elleve på banen fortsatt på jobb, og lar seg ikke affisere. Når det bare er sekunder igjen av ordinær tid får vi tildelt et frispark rett utenfor straffefeltet. Vi går for avslutning på frisparket, og ballen seiler i nettet over målvakten etter drømmetreffet! Euforisk stemning både på banen og på sidelinja, og vi kontrollerer inn til ny seier!

Vi får enda en natts søvn med garantert spilletid dagen etter og i neste runde står rumenske Cluj på motsatt side. Vi har ingen forventninger om at det rumenske Champions League-laget har et dårlig G2010-lag, og vet at kvartfinalen blir tøff. Rumenerne er fysisk sterke, godt samspilte og er i Dana Cup for å vinne. Likevel ser vi at Lyn G2010 «er på jobb» når avsparket går. Våre gutter går 100% inn i alle dueller og det jobbes steinhardt både offensivt og på returløp. Første omgang er relativt sjansefattig, men mot slutten av omgangen får Lyn rødt kort etter at linjemannen mener han har sett noe som ingen andre har sett. Utfra situasjonen mener vi som er på sidelinja at det dømmes grunnleggende feil, og at det røde kortet også er altfor hardt selv om linjemannen hadde sett situasjonen riktig. Vi går til pause på 0-0 og én mann mindre på banen. Rett etter pause slår utrolig nok «lynet» ned igjen. Motsatt linjedommer mener at han har sett nok en usportslig situasjon mens ballen er ute av spill, en situasjon der verken våre eller Clujs spillere oppfatter noe som helst. Vår spiller får et uforståelig rødt kort, og det gjenstår hele 15 minutter mot Champions League-motstand med to mann mindre på banen! Miraklenes tid er tydeligvis ikke forbi; våre trettenåringer kjemper som løver, løper skoa av seg, og deler ut fair juling i alle dueller. Cluj skaper noen farligheter, men virker delvis paralyserte nå som de bare skal spasere seg inn til avansement mot desimert motstand. Lyn kjemper og kjemper, og får et frispark langt oppe på Clujs halvdel med to minutter igjen. Vi sender opp tre mann i rumenernes sekstenmeter, og til tross undertall og at to motstandere river og sliter i en av våre spillere så stiger han til værs og header klokkerent inn 1-0 når klokka viser omtrent full tid! Dommeren legger til merkelig mye tid, men vi holder unna og er i semifinalen!

Vi stiller altså i semifinalen noen timer senere med to mann suspendert, og med en tropp på bare 15 er vi derfor svært sårbare. En spiller er dessuten ute med skade, vi stiller i praksis med bare én innbytter. På motsatt side står det regionale «superholdet» Vendsyssel, som er et satsingslag som snapper de beste spillerne i hele Nord-Jylland og som har 20 spillere klare til kamp. De er sterke og raske og spiller på hjemmebane!

Kampen åpner jevnt, og vi imponeres igjen av våre gutters innsats etter kraftanstrengelsen i forrige match. Det skapes ikke veldig mange store sjanser av noen av lagene i begynnelsen av kampen, men etter halvspilt omgang kommer Vendsyssel rundt på høyre kant, og får etter hvert satt ballen i mål etter flere situasjoner foran vår kasse. Lyns mannskap ser plutselig litt mer slitne ut, og må jobbe hardt for å holde resultatet til pause.

Mens Vendsyssel bytter nesten et helt lag til halvtid, har vi bare en spiller som kan settes inn. Likevel har laget fått piffen tilbake. Igjen jobbes det knallhardt i både dueller og på returløp, og selv om vi fortsatt ikke skaper veldig store sjanser så får vi i mye større grad etablert spillet på danskenes banehalvdel, og vi er aggressive i gjenvinningsfasen og jobber oss til flere cornere og frispark. Så kommer det nok en forløsende dødball; det legges hardt inn foran mål, ballen klareres bare delvis og vi kan skyte. Danskenes storvokste keeper gir retur på skuddet, og da hamrer vår mann ballen i mål!

Vi står imot resten av omgangen og i ekstraomgangene og kampen går til straffesparkkonkurranse.

Nå har «halve» Hjørring fått snusen i at det foregår et skikkelig drama på bane 12, og jeg vil tro at det er rundt 500 tilskuere til stede under straffesparkkonkurransen. Alle vi på sidelinja skjønner at våre gutter er under ordentlig press her, og vi kan bare føle med dem. Vi bommer dessverre på to skudd mens Vendsyssel setter sine. Vi ser innbitt skuffelse hos våre spillere etter fire dager med fantastisk spill, innsats og kjemping. Det er tårer, bleke ansikter og tomhet. Men: tilbake på hotellet (les: motellet!) og etter mat og drikke er humøret tilbake, og spillerne skjønner hvilken fantastisk prestasjon dette har vært. Vi har fått med oss en stor pokal for bronsen, og den ble hevet høyt til stor jubel!