En legende takker av: – Klubben har betydd alt for meg

Allerede som femåring startet Lyn-karrieren til Randers. Foruten et halvår i Sotra, har han siden fått ikle seg verdens fineste drakt, og spilt 63 obligatoriske kamper for klubben i sitt hjerte – og det med større stolthet enn de aller fleste. 

– Klubben har betydd alt for meg. Her er så mange fine folk i og rundt klubben, som jeg er blitt veldig glad i, sier August, og utdyper:

– Alle supporterne som jeg har blitt kjent med opp gjennom, jeg husker Bjørn fra kiosken da vi var på Lyn-Akademiet, Glenn har jeg hatt som juniortrener – det er så mye og så mange som har vært viktig for meg. 

Blitt mindre spilletid

– Man har jo selvfølgelig alltid lyst til å spille, men samtidig har jeg forståelse for at ting har blitt gjort som det har blitt gjort, da laget har prestert som de har gjort, svarer han på spørsmål om hvordan denne sesongen har vært for hans del. 

Likevel har det vært en morsom sesong, forteller han. 

– Men det hadde vært noe helt annet om det hadde vært en annen klubb. Når man er såpass glad i klubben og alle i og rundt klubben, er det lett å akseptere. 

Fokuset har vært å opprettholde en høy profesjonalitet. 

– Man må prøve å gjøre det så bra som mulig på trening, og når man er i kamp handler det om å "backe" opp de som spiller – spesielt dem i min posisjon. 

Det gode samholdet i spillergruppen har gjort dette lettere.

– Vi er gode kompiser hele gjengen, så det er lett å unne hverandre suksess. En av grunnene til at det har gått så bra, er at alle har hatt et ønske om å dra i samme retning. Alle vil hverandre bra og unner hverandre suksess.

– Det har vært en helt fantastisk gjeng både på og utenfor banen. Det har gjort det lettere å ikke spille, på en måte, selv om man har lyst til å spille. Det hadde vært kjipere om man ikke trivdes så godt som man gjorde i garderoben. Garderoben har vært en egen arena – å være med gutta og kødde litt.

Debuterte i 2018

Som liten gutt var det store forbildet Tomasz Sokolowski. Faktisk fikk katten til August sin mormor navnet "Soko", etter barnebarnets store forbilde. Senere ble også Mads Dahm et stort forbilde.

Å selv få debuten for Lyns A-lag i samme drakt som de store forbildene var stort. Med familien på tribunen, kom debuten som 17-åring på Bislett mot Fløya i 2018. Da vart Randers byttet inn i det 83. minutt,

– Det var veldig stort og gøy å få lov å komme inn på Bislett for første gang. Jeg husker jeg hadde følt en liten stund at debuten nærmet seg, så det var veldig, veldig stas.

Han er mektig imponert over hvor mye klubben har utviklet seg siden da, og trekker spesielt frem hvor mye mer profesjonell treningshverdagen har blitt, og hvor mye mer medieomtale klubben får. 

– Og ikke minst hvordan spillergruppen er. Den er veldig mye bedre enn den har vært, og har bare blitt bedre og bedre for hvert år – det gjenspeiles i to opprykk på rad. 

Forholdet til Bastionen

En ting som er sikkert, er at Randers har utviklet et helt spesielt forhold til Bastionen. I Bastionen har han flere barndomskompiser, og mange han har blitt godt kjent med gjennom årene. 

– Det er klart at når man er Lyn-gutt, og har vært Lyn-supporter selv i hele oppveksten, så er det jo ekstra gøy for dem at det nå endelig går bedre igjen sportslig.

– En ting er å komme inn som ny og at man kanskje ikke kjenner klubben så godt. Man føler det selvfølgelig sterkt likevel, men når man har stått i det hele veien, og også vært med på nedturene, så blir det jo ekstra gøy med oppturene.

Disse ønsker han å gi ekstra honnør til. Han synes det har vært helt fantastisk å se oppblomstringen Bastionen igjen har hatt de siste årene. 

– En ting er at vi har støtte nå, at det bare blir større og større, og at flere som var med fra da vi var i Tippeligaen begynner å komme tilbake – det er veldig kult.

– Så er det viktig å gi honnør til de som har vært med hele veien, som har vært med på å utvikle Bastionen igjen til der vi er i dag. Det var noen år det garantert var blytungt å være i Bastionen. Men det er deilig at de endelig får igjen litt nå for måten de har holdt det i gang, og fått nytt liv i supporterskaren. Det er dritkult å se – og så fortjent.

Han har en klar oppfordring før neste sesong: 

– Kom på kamp neste år også! Jeg håper Bastionen bare fortsetter å utvikle seg, og blir større og større.

– Det kommer jeg til å huske lenge 

Et av de beste minnene Randers har sammen med Bastionen, er Nordstrand-kampen i nest siste serierunde i fjorårssesongen. 

– Jeg var så heldig at jeg fikk score det første målet. Vi visste at vi ville klare oss med uavgjort. Vi var påskrudde hele veien, og skulle ikke ta noe for gitt. Men da opprykket begynte å bli sikkert ut i det 70.-80.-minutt, så begynte Bastionen å synge "vi er seriemester", istedenfor "vi er serieleder". Det kommer jeg til å huske lenge. 

– Hvor går ferden videre for August Randers nå?

–  Det er usikkert ennå. Det blir en klubb hvor jeg vet at jeg spiller og kan fortsette å ta steg. En klubb der alle vil dra i samme retning – ikke en klubb der jeg føler at jeg gir opp noe, men at jeg kan være en viktig bidragsyter i et godt fotballag – slik at jeg fortsetter å ta steg. 

August har imidlertid ingen planer om å slutte å skape minner sammen med Bastionen.

– Hva er planene dine for lørdag 20. april og mandag 26. august?

– Da skal jeg stå i Bastionen og passe på Didrik og de andre, slik at det ikke skjer noen ulykker!

– En som alltid spiller med hjertet utenpå drakten

Sportslig leder Glenn Hartmann har selv fulgt Randers siden 2019, og skrevet noen ord om eleven sin: 

«Det å ta avskjed kan være vanskelig i seg selv, men noen er tøffere enn andre. Dette er dessverre en slik avskjed. August Randers eller «Rando» som han ofte blir kalt, skal til neste år ikke spille i verdens fineste drakt. En mer ekte Lyn-gutt med et hjerte som kun banker for Lyn skal man lete lenge etter -  August er rett og slett hel ved.

August har jeg fulgt som Lyn-spiller siden 2019 og det har vært en sann glede. Kompromissløs i spillestilen og en som alltid spiller med hjertet utenpå drakten er veldig betegnende for spilleren August. I tillegg så er han rett og slett bare en man er nødt til å bli glad i som menneske.

Det er som regel en tid for alt, og nå er tiden kommet for at August og Lyn skiller lag (i det minste på banen). Etter lite spilletid utover sesongen så er det viktig for den videre utviklingen til Randers at han får mest mulig spilletid på et best mulig nivå. Det klarer vi dessverre ikke å tilby i Lyn til neste år, men vi skal uansett fortsette å følge med på utviklingen til Randers fremover.

At savnet blir stort er helt sikkert, men kjenner jeg deg rett så er jeg helt sikker på at vi ser deg så ofte du kan på Lyn-kamper fremover også i 2024 og heier på klubben i ditt hjerte.

Nå var altså tiden inne for å skille våre veier på fotballbanen, men vi ønsker deg masse, masse lykke til videre fremover på banen August – du er og blir en ekte Lyn-gutt!»

Takker for støtten

Randers har selv skrevet noen fine avskjedsord til dere: 

"Da var det på tide å si farvel. Litt vemodig er det, samtidig som jeg ser fram til å spille mer fotball enn jeg har gjort denne sesongen. 
Lyn har alltid vært og vil alltid være klubben min. Jeg var på tribunen da Lyn rundspilte Brann, og vant 6-0 i 2007. Jeg var på tribunen som juniorspiller da Lyn mista opprykket etter uavgjort mot Korsvoll i 2017, 10 år etter. Det betydde mye for meg, og jeg så hvor mye det betydde for samtlige andre på tribunen. Som barn drømte jeg om å spille Tippeliga på Ullevål stadion med Lyn, mens jeg som ungdom drømte om å være med på Lyn sin opptur.

Jeg var på banen da vi sikret opprykket til andredivisjon mot Nordstrand i fjor, og på benken da vi igjen rykket opp mot Hødd i år. Jeg er enormt takknemlig for å ha fått være en del av den etterlengtede og fortjente oppturen klubben nå har hatt disse to årene. En veldig stor del av æren skal Jan Halvor og Glenn ha for det! Disse to (med styret) har fått klubben på riktig spor igjen, og vil fortsette å utvikle klubben vår videre. 
Jeg har fått være en del av en garderobe med spillere jeg har blitt god kompis med. En av styrkene i laget er kameratskapet og samholdet. Det har jeg satt enorm pris på. 

Til slutt har vi Bastionen. For en gjeng. Lyn har blitt en av landets kuleste klubber å spille for. Det skal Bastionen ha en stor del av æren for. Takk for all støtte de siste fire årene. Én ting er i medgangen de siste to sesongene, men vel så mye da det butta mot i 2019 og 2021. Vi sees nok fort igjen, men nå på tribunen. 

Takk for denne gang!"