DEN GAMLE DAMEN OG LYN G14

Tekst og foto: Torbjørn Ekelund

Det sitter en eldre dame i den ene enden av kupeen i toget som straks skal forlate Stockholm Sentralstasjon med kurs for Oslo. Det er en regnfull søndag i slutten av mars. Den eldre damen har lesebriller og en tykk bok i fanget. Hun smiler. Dette har hun gledet seg til. Seks timer for seg selv. Tid for stillhet og ettertanke. Lese en roman og se ut på det svenske landskapet. Hadde man hatt tilgang til den eldre damens hode, ville man antakelig funnet ut at hun tenkte: Akkurat nå er livet perfekt.

Like før toget skal forlate perrongen, går skyvedøren opp. 21 gutter med sorte Hummel-bukser og røde treningsgensere med Lyn-logo på brystet, kommer inn i kupeen. Guttene finner sine seter og setter seg ned. De er forbilledlige representanter for klubben sin, men ingen gutter på 14 år sitter stille i seks timer mens de leser en roman. Gutter på 14 år lager lyder. Dette vet den eldre damen, man kan se det på henne. Kanskje hun har barn selv. Kanskje hun husker hvordan det var å være ungdom og dra på tur med venner. Hun smiler. Hun åpner romanen. Kanskje hun tenker at denne togreisen vil bli en annen enn den hun har sett for seg, men det kan bli fint likevel. Og hvis hun klarer et kapittel før toget stopper på Oslo S om seks timer, bør hun være fornøyd med det. Lyn G14s 1. lag. Dette er guttene som vant Norway Cup i fjor. 2009-kullet. En talentfull gjeng som har spilt sammen siden de var 6 år gamle. Den gangen var det mest lek og moro. Nå har fotballen blitt mer kompleks. Endelig spiller de 11-er. Nivået har blitt høyere. Kampene har blitt jevnere. Dette liker de. De er fotballsmarte gutter. Store av vekst er de ikke (det må være noe med maten i Nordberg/Tåsen/Ullevål-området, disse guttene trenger mindre sushi og mer lapskaus). Men de er teknisk gode, pasningssikre, raske i føttene og kjappe i hodet. Altså: En gjeng som innehar alle de egenskapene Lyn ønsker at sine spillere skal ha. Og i tillegg en treningsiver og en dedikasjon til spillet som gjør at fremtiden ser lys ut.

I Stockholm spiller de to treningskamper. 2-2 mot AIKs akademilag og 3-6 mot FC Djursholm. Jevne kamper mot gode motstandere, akkurat sånn hovedtrener Jakub «Kuba» Sowinski og assistent Vilhelm Børs Lind vil at det skal være. Treningskamper handler ikke om å vinne, men om å trene og terpe på det man har øvd på gjennom vinteren. Skal man utvikle seg som lag og enkeltspillere, må man møte gode motstandere, og oppleve kamper der det blir tøffere fysisk og alt går litt raskere. Lyn G14 skjønner dette. De tilpasser seg raskt. De blir et bedre lag for hver uke som går.

Før vi runder av og retter blikket mot seriestart, skal vi en kjapp tur innom den gamle damen med romanen. Vi observerte henne underveis. Hun ga opp lesingen da toget passerte Kongsvinger. Da det rullet inn på Oslo Sentralstasjon kl 21.30 søndag kveld, satt hun i setet sitt og sov.

Ps: Denne artikkelen er skrevet av et eldre medlem av G14s supporter-klubb. Vi tar derfor høyde for at de fotballfaglige resonnementene kan være både upresise og utdaterte, og ikke helt i tråd med Lyns offisielle planverk. Og mens vi er inne på Lyn G14s eldre supportere. Vårt mål for sesongen er å kun rope «heia, Lyn!». Vi skal slutte å stå på sidelinja og rope middelalderske fotballtips av typen «skyt!» og «løp!» til spillerne under kamp. Det er omtrent like intelligent som å rope «skyt!» til en skytter på Landsskytterstevnet, eller «løp!» til Jakob Ingebrigtsen. Dette vet vi, men det er lett å glemme seg i kampens hete.

Lyn G14 1 spiller i 1. divisjon. Årets første seriekamp er borte mot Ski, søndag 16. april kl 13.00.